Her ser du oppdatert arrangementsoversikt på Flatraket / frå Flatraket Bygdelag.
Opne arrangementsida i nytt vindauge
Kjelde: flatraketbygdelag.no/events/
Alternativ 1 (Flatraket bygdelag):
Alternativ 2 (Kinn kommune – Måløy):
Mot slutten av 2025 og inn i 2026 har jeg tenkt uvanlig mye på bil. Ikke fordi bil plutselig er blitt en favoritt-hobby, men fordi det er tid for å bytte bil når leasingperioden (privatleie-avtalen) går ut (egentlig var den allerede utløpt, men den er nå forlenget i påvente av levering av ny bil) – og da blir elbil i praksis neste steg, mye takket være norske myndigheter.
Når man først står midt i et bilbytte, er det fort gjort å drukne i modeller, tester og meninger. Derfor har jeg samlet noen temaer jeg allerede har skrevet om i hovedbloggen:
Jeg har vært innom hvordan «Toyota» ikke alltid føles som én ting, men kan gi ganske ulike opplevelser avhengig av modell og opprinnelse – og hvordan små detaljer kan bety mer enn man tror i hverdagen. Og slettes ikke alle biler fra Toyota bygges i Japan. Jeg har også skrevet om elbil-skepsis slik den var før valget ble uunngåelig: ikke som et prinsipielt nei til teknologi, men som en vurdering av praktiske forhold og bruksmønster.
I tillegg har jeg irritert meg litt over biltester: hvor mye av det som presenteres som «viktig», egentlig handler om ting som få bryr seg om etter noen uker – mens hverdagsfaktorer og kunders ulike behov ofte havner i bakgrunnen. Og så er det selvfølgelig veiene og trafikken: dårlig veistandard og uvettig kjøring påvirker både sikkerhet og bilhold mer enn mange liker å innrømme.
Til slutt har jeg tatt for meg firehjulstrekk og holdninger: 4WD/AWD kan være nyttig, men det er lett å overvurdere hva det faktisk gir av trygghet – og undervurdere hvor mye som fortsatt handler om vurderinger bak rattet.
Tilgang på bil er en nødvendighet – og til tider nesten et nødvendig onde – her ute i distrikts-Norge. Kollektivtilbudet er i praksis fraværende, og bilen er ikke et valg, men et premiss for at hverdagen skal henge sammen. Bilen kan ikke velges bort! Samtidig er det ikke alle veier som er like godt egnet for dagens biltrafikk, noe som påvirker både bilvalg, kjøring og bruk.
Transport fra A til B er det sentrale, og til det trenger man verken dyre luksusbiler eller biler fra statusmerker. Det viktigste er å finne en bil som dekker den enkeltes behov – i praksis, i hverdagen, og på de veiene og over de avstandene man faktisk kjører.
Bilbytte og biltankegang før elbil-valg – refleksjoner om Toyota-erfaringer, biltester, veier, kjøring og 4WD/AWD i hverdagen.
Også videre blir det Toyota på meg. Først ut er en elektrisk Toyota Urban Cruiser med AWD. Biltypen er en crossover – en SUV-lignende sak, for å si det enkelt.
Vil du lese mer rundt meg og bil, ligger de fem innleggene her:
Bilkjøring og DAB-radio: en selsom opplevelse! Mer om dette:
Stortingsvalget 2025 avholdes mandag 8. september 2025, og ny regjering og nytt Storting vil tradisjonen tro tiltre uti oktober 2025. Det kan bli et spennende og sannsynligvis jevnt valg mellom de to partiblokkene (rød og blå side), hvor jeg i likhet med tidligere valg håper at rødgrønn blokk går seirende ut. Imidlertid er jeg fullt klar over at det kan bli en blåmandag, med en høyrevridd regjering og Storting i stedet. Uansett håper jeg at KrF til syvende og sist gjør et elendig valg, da jeg gjerne hadde sett dette partiet nedlagt og fjernet fra det politiske landskapet.
Som jeg har skrevet i min ordinære blogg:
– «Det nærmer seg med stormskritt politisk valg 2025 i Norge, som er et Stortingsvalg. I tillegg til å bestemme Stortingets partimessige sammensetning av de 169 representantene, vil valgresultatet også avgjøre hvilken regjering (politisk farge og retning) vi får i de neste fire årene. Resultatet av et slikt politisk valg på riksplan betyr relativt mye for oss alle, som innbyggere av den demokratiske nasjonen og kongeriket Norge.»
Mer om valget i min ordinære blogg: Stortingsvalget 2025 – blogg.brr.no
Oppdatering: Nå gjennomført, med et glimrende resultat i og med rødgrønn valgseier!
I min «vanlige» blogg – blogg.brr.no – har jeg liggende ute et innlegg eller en artikkel med tittelen: «Typisk norsk og norske verdier«. Der skriver jeg blant annet:
I dette innlegget du nå leser har jeg fått kunstig intelligens (KI) i form av Copilot til å komme opp med «sitt» syn på norske verdier. Fortsettelse følger nedenfor.
Norske verdier ifølge KI (Copilot) pr. 12.08.2025:
Norske verdier er et begrep som ofte brukes for å beskrive de kulturelle, sosiale og politiske prinsippene som mange i Norge oppfatter som sentrale for landets identitet og samfunn. Men det er ikke én fast definisjon – verdiene kan variere med tid, sted og person. Likevel finnes det noen gjennomgående trekk som ofte nevnes:
🇳🇴 Typiske norske verdier
🧑🤝🧑 Likhet og rettferdighet
🗣️ Ytringsfrihet og demokrati
🌲 Nærhet til naturen
🕊️ Fred og internasjonalt ansvar
🧘 Beskjedenhet og selvstendighet
📚 Historisk og kulturell påvirkning
💬 En liten refleksjon
Norske verdier er ikke statiske – de utvikles i takt med samfunnet. Innvandring, globalisering og teknologisk utvikling utfordrer og beriker verdigrunnlaget. Mange vil si at norske verdier i dag handler like mye om å være inkluderende og åpne som om å bevare tradisjoner.
I min ordinære blogg har jeg publisert et innlegg som omhandler skolebruk og kommunal bruk av Microsoft 365 (M365), knyttet opp mot personvernet (GDPR), informasjonssikkerheten og tenant-oppsett. Jeg skriver en del generelt om personvern og informasjonssikkerhet, og i tillegg er jeg blant annet innom tenant-problematikken, behandlingsprotokoller, risikovurderinger (ROS) og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA).
Innlegget jeg henviser til i hovedbloggen min hadde opprinnelig tittelen «Nasjonal DPIA for Microsoft 365», ettersom planen var å dele lærdommer og erfaringer fra deltakelsen i KS-prosjektet. Etter at jeg nå er satt på sidelinjen (ufrivillig trådt ut, blitt fristilt) i det nasjonale prosjektarbeidet, har jeg endret tittelen til en mer generell variant: «M365 i skolen – personvern og informasjonssikkerhet». En alternativ (men altfor lang) tittel kunne vært: «Mine tanker og vurderinger rundt oppsett av Microsoft 365-tenanter – og litt generelt om personvern og informasjonssikkerhet – i kommunal sektor, med særlig fokus på skole». Siden jeg ikke lenger deltar i prosjektet, vil innlegget ikke ha hovedfokus på DPIA-delen i KS/SkoleSec-arbeidet.
M365 inkludert skytjenester (og KI?) er i utstrakt bruk innenfor norsk skole, og dette medfører en del utfordringer for personvernet til den sårbare elevgruppa. Barnas personvern innenfor skole er til tider under stort press på grunn av den utstrakte digitaliseringen og den digitale transformasjonen. Ukritisk innføring av nye digitale læringsverktøy går / kan gå på bekostning av personvernet til elevene. Manglende kunnskap og bevissthet hos ansvarlige kan føre til utilstrekkelig beskyttelse av elevenes personopplysninger, noe som øker risikoen for at opplysningene blant annet blir utnyttet til kommersielle formål.
Lenken til hovedinnlegget mitt er altså:
Oppsummering i kortversjon: Mine tanker rundt personvern, informasjonssikkerhet og tenant-problematikk ved bruk av M365 innenfor skole (og kommune).
Utgangspunktet er delvis den lærdommen jeg tilegnet meg gjennom det nasjonale prosjektet, supplert med erfaringer og kunnskap fra min daglige jobb, der jeg også har ansvar som personvernrådgiver og mangeårig IKT-tilsatt kommunearbeider.
Hovedfokuset i innlegget var i utgangspunktet tenant-problematikken relatert til skole og kommunal bruk av M365, som skulle fungerer som en rød tråd. Enkelte digresjoner fant tidlig sin vei inn i presentasjonen, men alt var relatert til personvern og informasjonssikkerhet for skole og kommune som benytter M365. Underveis i revideringene mine har det blitt mer og mer fokus på generelt personvern og informasjonssikkerhet knyttet opp mot M365, og sterk nedtoning av tenant-biten.
Stengt tatt framstår hele M365-økosystemet som en stor og meget omfattende «monsterpakke»:
Og i figuren eller illustrasjonen ovenfor er strengt tatt bare utvalgte deler av pakken tatt med. En mer omfattende liste er tilgjengelig i form av et PDF-vedlegg i min hovedartikkel (lenke).
Oppsummering av innholdet i hovedartikkelen – generert av M365 Copilot KI (oppdatert pr. 06.03.2026):
Bruken av Microsoft 365 (M365) i norsk skole og kommunal sektor gir både store muligheter og tydelige utfordringer. Plattformen fungerer som et sentralt nav for kommunikasjon, samhandling, lagring og læringsaktiviteter, men stiller samtidig høye krav til personvern og informasjonssikkerhet. Dette gjelder særlig når det kommer til tenant-struktur, tilgangsstyring, deling, logging, rollen til skytjenester og dokumentasjonsplikter etter GDPR.
I hovedinnlegget løfter forfatter fram at mange kommuner har varierende kvalitet i arbeidet med behandlingsprotokoller, risikovurderinger (ROS) og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA). Dokumentasjonen finnes ofte, men etterlevelsen er ujevn. Dette gjør at risikoen for manglende beskyttelse av personopplysninger øker – særlig for elever, som er en sårbar gruppe med særskilt vern i GDPR. Digitaliseringen i skolen kan lett føre til at elevenes personvern kommer under press dersom kompetanse eller bevissthet hos ansvarlige mangler.
Forfatter peker også på utfordringer knyttet til bruk av en amerikansk leverandør, der spørsmål om jurisdiksjon, kontroll og digital suverenitet får stadig større betydning. Selv om M365 kan tilbys med datasentre i EU/EØS, ligger det fortsatt en iboende risiko i avhengigheten av en global aktør.
Videre understreker forfatter behovet for en helhetlig, gjennomtenkt og sikker forvaltning av M365-løsningen. Dette innebærer klare rutiner, tydelige roller, gode tekniske konfigurasjoner, kontinuerlig opplæring og løpende oppfølging over tid. M365 kan være et trygt valg for skole og kommune – men kun dersom risikoarbeidet er solid, og personvern og informasjonssikkerhet tas på alvor i praksis.
Lenken til mitt hovedinnlegg er altså: blogg.brr.no: M365 i skolen – personvern og informasjonssikkerhet (https://www.brr.no/wordpressbrr/nasjonal-dpia-for-microsoft-365/)
Jeg supplerer med et sammendrag laget av ChatGPT 5.3, oppdatert 06.03.2026:
Microsoft 365 har blitt en sentral digital plattform i mange kommuner og skoler. Løsningen gir store gevinster for samarbeid, kommunikasjon og effektiv drift, men innebærer samtidig omfattende behandling av personopplysninger – inkludert opplysninger om elever, som etter personvernregelverket regnes som en særlig sårbar gruppe.
Bruken av slike skybaserte plattformer reiser derfor flere viktige spørsmål. Skoleeier er behandlingsansvarlig og må sikre at behandlingen av personopplysninger er lovlig, nødvendig og forholdsmessig. Det innebærer blant annet å ha oversikt over hvilke data som behandles, hvorfor de behandles, hvor de lagres, og hvem som har tilgang til dem.
En særlig utfordring er kompleksiteten i moderne skytjenester. Plattformen består av mange tjenester og integrasjoner, og det kan være vanskelig å få full innsikt i hvordan data faktisk behandles i praksis. Dette gjør det krevende å gi tydelig informasjon til elever og foresatte, og å dokumentere at kravene i personvernregelverket er oppfylt.
Internasjonalt har det også vært økende oppmerksomhet rundt hvordan slike tjenester håndterer data om elever. Flere europeiske tilsyn og personvernorganisasjoner har stilt spørsmål ved sporingsmekanismer, transparens og kontroll over data i utdanningsplattformer.
Konklusjonen er derfor ikke nødvendigvis at slike løsninger ikke kan brukes i skolen – men at bruken krever bevisst styring, gode risikovurderinger og klare organisatoriske tiltak. Personvern i skolen handler i stor grad om å forstå teknologien, stille riktige krav til leverandørene og sørge for at behandlingen av elevenes data skjer på en ansvarlig og dokumentert måte.
Lenker:
I og med at jeg «innrømmer» en viss KI-bruk spurte jeg KI til råds: Microsoft 365 Copilot KI sine «tanker» og «synspunkter» rundt bruken av Microsoft 365 (M365) innenfor norsk skole (PDF-fil), med fokus rettet mot personvern og informasjonssikkerhet. Fornuftig og bra svart så langt jeg kan vurdere det.
Det har vært – og er – krevende privatøkonomiske tider her i kongeriket Norge. Framtidsutsiktene er heller ikke all verdens gode (mørke framtidsutsikter).
Noen momenter rundt dette her:
Kommer det forbedringer nå i år 2025, eller ødelegger USA og Donald Trump også for oss?
(Også lenket opp fra min hoved-blogg: blogg.brr.no: Krevende økonomiske tider i Norge.)
Overskriften ovenfor har blitt generert av kunstig intelligens (KI/AI), men da selvsagt basert på det som ligger ute av informasjon på nettet fra før om bygda Flatraket. Dette innlegget du nå leser er et resultat av ca. følgende kommando gitt til ChatGPT:
Den KI-genererte teksten eller svaret kommer senere i dette innlegget.
Helt siden sommeren 2007 har jeg hatt liggende ute på nettet informasjon om Flatraket, hvorav siden 2010 i form av en artikkel i min blogg. Siden 1. mai 2014 har også bygda vært mitt faste bosted. Nå legger jeg altså inn et eget innlegg som presenterer Flatraket her i min testblogg. KI står for teksten, men da basert primært på mine tidligere skriverier om Flatraket (www.flatraket.no / www.flatraket.net).
Flatraket er rett og slett en sjarmerende og koselige liten bygd – en relativt ukjent kystperle – som ligger på Vestlandet i nærheten av Stad med storhavet som nærmeste nabo.
Altså: KI-generert informasjon via ChatGPT følger i fortsettelsen, hvor kommandoen jeg gav KI-systemet var ca. denne her:
Selvsagt har tekstinnholdet blitt sjekket før utleggelse. Bildene brukt i innlegget er mine egne verker.
Responsen jeg endte opp med fra ChatGPT 5.3 KI per 6. mars 2026, var altså denne:
Flatraket er ei lita kystbygd i Stad kommune nord i Vestland fylke. Tidligere (før kommune- og fylkesreformen i 2020) var bygda en del av Selje kommune i Sogn og Fjordane. Flatraket ligger i den ytre delen av Nordfjord, omtrent 16 kilometer øst/nordøst for Måløy og rundt 30 kilometer fra Selje sentrum. Avstanden til Nordfjordeid er om lag 55 kilometer.
Beliggenheten helt ute mot havet gir bygda en særegen karakter, med vid utsikt mot Stadlandet, Sildagapet, øya Silda, øya Barmen, Skongenes fyr og det åpne havet. Landskapet er preget av både fjell, daler og kystnatur, noe som gir gode muligheter for friluftsliv, fjellturer og naturopplevelser.
Historisk har fiske og landbruk vært de viktigste næringsveiene i området. Mange gårdsbruk drev tradisjonelt med vekselbruk mellom jordbruk og fiske, noe som var typisk for kystbygdene i Nordfjord. Denne kombinasjonen av næringer la grunnlaget for bosettingen og kulturen i bygda gjennom generasjoner. Selv om næringsstrukturen har endret seg over tid, står den maritime tradisjonen fortsatt sterkt i lokalsamfunnet.
I dag er den største arbeidsplassen i bygda bedriften AS Fiskevegn, som produserer fiskeutstyr og leverer produkter til fiskerinæringen både nasjonalt og internasjonalt. Bedriften er et viktig bidrag til lokal sysselsetting og næringsliv. I tillegg finnes det en dagligvarebutikk som dekker de fleste daglige behov for innbyggerne. Mindre virksomheter, håndverkere og tjenesteytere bidrar også til et variert lokalt næringsliv. Samtidig pendler mange av innbyggerne til arbeid i nærliggende steder som Måløy, Nordfjordeid, Selje og andre deler av regionen.
Flatraket har egen barneskole med rundt 40 elever, samt skolefritidsordning (SFO). Barnehagen i bygda åpnet i januar 1988 og har plass til rundt 30 barn. Disse tilbudene gjør at bygda fortsatt er et attraktivt sted for barnefamilier. Ved inngangen til 2026 hadde grunnkretsen Flatraket en folkemengde på rundt 315 innbyggere.
Til tross for sin beskjedne størrelse har Flatraket et aktivt lokalmiljø. Idrettslaget – Flatraket IL – og bygdelaget arrangerer aktiviteter og bidrar til samhold i bygda. På idrettsanlegget Naustteigen stadion finnes både fotballbane og klubbhus fra 1992, og i skolegården til skolen er det en ballbinge som mange barn setter pris på. I tillegg ble det i 2020 etablert en trimløype rundt Flatraksdalen, som gir gode muligheter for mosjon i naturskjønne omgivelser.
Området rundt Flatraket byr også på flere små badestrender og et variert turterreng i fjellene rundt bygda. Flere merkede stier fører opp til utsiktspunkter med spektakulær utsikt over hav, fjord og øyer. Den nærliggende øya Silda er et mulig turmål for både fastboende og besøkende. Fra småbåthavna og moloen nord i bygda er det kort vei ut til havet, og mange innbyggere har egne småbåter som brukes til fritidsfiske og båtliv. Den sterke tilknytningen til sjøen er fortsatt en viktig del av identiteten til bygda.
Flatraket består av flere boligområder, blant annet tre etablerte boligfelt. Det nyeste boligfeltet ble ferdigstilt i 2003 og ligger sentralt plassert ovenfor fylkesvei 618. Nærheten til Stad og det værharde Stadhavet gjør at området tidvis opplever kraftige stormer og røffe værforhold. Samtidig er dette også en del av det som gir stedet sin dramatiske og karakteristiske kystnatur. På klare sommerdager kan Flatraket dessuten by på flotte og stemningsfulle solnedganger, når sola går majestetisk ned i havet.
Med sitt sterke lokalsamfunn, vakre omgivelser og nærhet til både hav og fjell fremstår Flatraket som ei typisk vestlandsbygd. Her møtes natur, historie og moderne hverdagsliv i et lite, men levende lokalsamfunn ytterst mot havet. Samtidig er bygda, med sin lune atmosfære og sterke fellesskapsfølelse, en ekte vestlandsk perle – et sted der natur og menneskeliv går hånd i hånd.
Sannsynligvis har KI-en nyttiggjort seg av informasjon fra Wikipedia, i tillegg til informasjonen fra min egen Flatraket-presentasjon.
Jeg brukte ChatGPT 5.3 KI til å få laget en kort oppsummering om bygda Flatraket på engelsk. Resultatet pr. 6.3.2026:
Flatraket is a small coastal village in Stad municipality, Vestland county, in the outer part of the Nordfjord region of western Norway. Surrounded by mountains, valleys and open sea, the village offers wide views towards Stadlandet, the islands of Silda and Barmen, and the North Sea. Historically, fishing and farming were the main livelihoods, and maritime traditions remain strong. Today, Flatraket has a close-knit local community, a primary school, a kindergarten, local businesses and good opportunities for hiking, boating and outdoor life. In summer, the village can also enjoy beautiful sunsets over the sea.
En lengre engelsk versjon:
Flatraket is a small coastal village in Stad municipality in Vestland county, Norway. Before the local government reform of 2020, the village was part of the former Selje municipality in the old county of Sogn og Fjordane. Flatraket is located in the outer part of the Nordfjord region, about 16 kilometres east of Måløy, around 30 kilometres from Selje, and approximately 55 kilometres from Nordfjordeid.
Its location close to the open sea gives Flatraket a distinct coastal character. The village has wide views towards Stadlandet, the Sildagapet strait, the islands of Silda and Barmen, Skongenes Lighthouse and the North Sea. The landscape is shaped by mountains, valleys and rugged coastal scenery, offering excellent opportunities for outdoor activities, hiking and nature experiences. In summer, Flatraket can also enjoy particularly beautiful sunsets, when the sun goes down majestically into the sea.
Historically, fishing and agriculture were the main livelihoods in the area. Many farms traditionally combined small-scale farming with seasonal fishing, a way of life that was typical of many coastal communities in Nordfjord. This combination helped shape both settlement patterns and local culture over generations. Although the economy has changed over time, maritime traditions still play an important role in the identity of the village.
Today, the largest workplace in Flatraket is AS Fiskevegn, a company that produces fishing gear and supplies products to the fishing industry both in Norway and internationally. The village also has a grocery store that serves everyday local needs, as well as smaller businesses, craftsmen and service providers. At the same time, many residents commute to jobs in nearby towns and other parts of the region.
Flatraket has its own primary school with around 40 pupils, as well as an after-school programme. The local kindergarten opened in January 1988 and has room for about 30 children. These services help make the village an attractive place for families with children. At the beginning of 2026, the Flatraket statistical area had a population of around 315 inhabitants.
Despite its modest size, Flatraket has an active community life. The local sports club and village association arrange activities and help strengthen local ties. The sports ground at Naustteigen includes a football pitch and a clubhouse dating from 1992, while the school area has a ball court that is popular with children. In 2020, a walking and fitness trail was also established around Flatraksdalen.
The area around Flatraket offers small beaches, varied mountain terrain and marked trails leading to viewpoints with spectacular views of the sea, fjord and islands. The nearby island of Silda is a popular destination for both residents and visitors. From the marina and breakwater in the northern part of the village, there is easy access to the sea, and many local people have small boats for leisure use and fishing.
With its strong sense of community, beautiful surroundings and close connection to both sea and mountains, Flatraket is a typical West Norwegian coastal village. Here, nature, history and modern everyday life meet in a small but vibrant community on the outer edge of the coast.
Lenker:
I den senere tid har enkelte mangeårige «ringrever» fra WordPress-miljøet uttrykt bekymringer rundt den videre ledelsen og videreutviklingen av prosjektet. Enkelte i prosjektledelsen har begynt å utvise autoritære trekk, og det kan se ut for et skrikende behov for endringer i ledelsen. Noen individer i ledelsen ser ut til å gå sine egne veier, hvor de også underveis gjerne starter sine egne private «kriger». Høsten 2024 pågår det i hvert fall en aldri så liten stillingskrig eller konflikt mellom WordPress og WP Engine.
Det kan se ut for å være behov for noe mer åpenhet, frihet, demokratiske prosesser, samarbeid og rettferdighet i utviklingen av åpen kildekode, slik som WordPress. Muligens er ikke kildekoden tross alt så fri og åpen som den skulle ha vært, i og med at det finnes noen småkonger som overstyrer innholdet i lisensbetingelsene?
Noen går så langt at de sier følgende: Alle som verdsetter stabilitet bør muligens holde seg unna økosystemet rundt WordPress. Og slik situasjonen har utviklet seg kan det bli oppfattet som ganske så problematisk å bli assosiert eller identifisert med WordPress-miljøet.
I forbindelse med alt dette her fant jeg ut at jeg vil prøve ut et alternativ til «vanlig» WordPress. Jeg har dermed valgt å teste ut ClassicPress, som strengt tatt er en avgreining («fork») av WordPress. Så langt ser jeg på alternativet ClassicPress som en noe vel ribbet versjon av WordPress, hvor f. eks. norsk språk ikke inngår som del av installasjonen og hvor en god del temaer og innstikk ikke lar seg benyttet.
Lenker:
Felleskristen erklæring = FORFERDELIGE greier!
Hele 31 59 enheter / kirkesamfunn og kristne organisasjoner har (pr. 5. februar 2025) samlet seg om en erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold, hvor de er imot det meste utenom det trauste og tradisjonelle. Alt annet enn den tradisjonelle kjernefamilien er avvik ifølge denne «gjengen», og mer enn to kjønn (mann og kvinne) kan de ikke godkjenne. Snakk om arroganse mot biologien, vitenskapen, virkeligheten og naturen, og ikke minst mot kristne personer som har et «avvikende syn og livsstil fra det normale» (sett med deres øyne).
Sannelig har vi ikke kommet langt selv om kalenderen viser år 2024 2025. Toleranse, mangfold, medmenneskelighet, empati, nestekjærlighet og høy takhøyde er ikke deres greie, og sannelig klarer de i tillegg å lese Bibelen på en skikkelig dømmende og ekskluderende måte.
Les mer her (lenke til innlegg i min hovedblogg). Forøvrig nært beslektet med MorFarBarn-stiftelsen og Samlivsbanken.
Våren hvert eneste år her i Norge er en «travel tid» med alle sine helligdager, merkedager, langhelger og offentlige fridager. Imidlertid verdsetter jeg høyt disse småpausene fra den vanlige tralten. Konfirmanter og konfirmasjoner inngår også i årshjulet for enkelte, hvor man mange steder har konfirmasjonene på vårparten. Etter alle disse «unormale» vårdagene kan man se fram mot sommerferien, men så blir det en lang pause fram til juletider og julehøytiden.
Vi Norge er sannelig heldige som fritt kan feire alle disse dagene i full frihet uten pålagte begrensninger fra myndighetene! Lenge leve ytringsfriheten og religionsfriheten som vi kan nyte godt av i Norge. En del av markeringene har knytninger mot den kristne troen, mens andre av dagene har et mer verdslig preg (og nasjonalistisk preg). Ja takk til begge typer av fridager!
Dagene jeg tenker på er først og fremst: Påske, 1. mai arbeidernes dag, Kristi himmelfartsdag, grunnlovs- og nasjonaldagen 17. mai og pinse. Frigjøringsdagen 8. mai kan også nevnes, selv om dette ikke er en offisiell fridag.
Flere av disse dagene og hendelsene har jeg tidligere skrevet innlegg om i min vanlige blogg, og nedenfor følger det lenker til en del av disse publiseringene.
I etterkant publisert tilsvarende innlegg i min vanlige blogg: blogg.brr.no: Travel vår med alle helligdager og fridager.
Inni alle avbrekkene på vårparten finner vi mellom annet 17. mai. For min del feiret jeg dagen 2024 blant annet med en liten fjelltur:
Lenker til tidligere publiserte innlegg i blogg.brr.no relatert til temaet:
Eksterne lenker: