Stortingsvalget 2025 i Norge. Illustrasjon laget av Microsoft Copilot (KI).
Stortingsvalget 2025 avholdes mandag 8. september 2025, og ny regjering og nytt Storting vil tradisjonen tro tiltre uti oktober 2025. Det kan bli et spennende og sannsynligvis jevnt valg mellom de to partiblokkene (rød og blå side), hvor jeg i likhet med tidligere valg håper at rødgrønn blokk går seirende ut. Imidlertid er jeg fullt klar over at det kan bli en blåmandag, med en høyrevridd regjering og Storting i stedet. Uansett håper jeg at KrF til syvende og sist gjør et elendig valg, da jeg gjerne hadde sett dette partiet nedlagt og fjernet fra det politiske landskapet.
Som jeg har skrevet i min ordinære blogg:
– «Det nærmer seg med stormskritt politisk valg 2025 i Norge, som er et Stortingsvalg. I tillegg til å bestemme Stortingets partimessige sammensetning av de 169 representantene, vil valgresultatet også avgjøre hvilken regjering (politisk farge og retning) vi får i de neste fire årene. Resultatet av et slikt politisk valg på riksplan betyr relativt mye for oss alle, som innbyggere av den demokratiske nasjonen og kongeriket Norge.»
Oppdatering:Nå gjennomført, med et glimrende resultat i og med rødgrønn valgseier!
Norske verdier ifølge KI
23.8.2025
Illustrasjon laget av KI (Copilot) relatert til innlegg om norske verdier.
I min «vanlige» blogg – blogg.brr.no – har jeg liggende ute et innlegg eller en artikkel med tittelen: «Typisk norsk og norske verdier«. Der skriver jeg blant annet:
Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg.
Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å «trø ned» (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og «alt var bedre før»-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!
I dette innlegget du nå leser har jeg fått kunstig intelligens (KI) i form av Copilot til å komme opp med «sitt» syn på norske verdier. Fortsettelse følger nedenfor.
Norsk balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2024 på Flatraket.
Norske verdier ifølge KI (Copilot) pr. 12.08.2025:
Hva er norske verdier
Norske verdier er et begrep som ofte brukes for å beskrive de kulturelle, sosiale og politiske prinsippene som mange i Norge oppfatter som sentrale for landets identitet og samfunn. Men det er ikke én fast definisjon – verdiene kan variere med tid, sted og person. Likevel finnes det noen gjennomgående trekk som ofte nevnes:
🇳🇴 Typiske norske verdier
🧑🤝🧑 Likhet og rettferdighet
Sterk tro på sosial likhet og like muligheter for alle.
Lav terskel mellom samfunnsklasser – janteloven spiller inn her.
Velferdsstaten som uttrykk for solidaritet og fellesskap.
🗣️ Ytringsfrihet og demokrati
Høy grad av tillit til politiske institusjoner og rettssystemet.
Åpen debatt og respekt for ulike meninger.
Deltakelse i valg og lokalpolitikk verdsettes.
🌲 Nærhet til naturen
Friluftsliv og respekt for miljøet står sterkt.
Allemannsretten gir fri tilgang til naturen.
Mange nordmenn har et sterkt forhold til fjell, skog og sjø.
Et typisk norsk kystlandskap med fjord, fjell og fiskevær. Røde naust og trehus klamrer seg til fjellskråningene langs vannkanten, mens snødekte tinder ruver i bakgrunnen. Den klare blå fjorden bukter seg mellom fjellene og speiler himmel og landskap – et vakkert møte mellom natur og kultur. Bilde generert av kunstig intelligens (KI) i form av Copilot.
🕊️ Fred og internasjonalt ansvar
Norge har en lang tradisjon for fredsmegling og bistand.
FN-engasjement og støtte til menneskerettigheter globalt.
🧘 Beskjedenhet og selvstendighet
Verdsetting av nøkternhet og det å ikke skryte.
Selvstendighet og ansvar for eget liv.
«Du skal ikke tro du er noe» – janteloven igjen.
En vestnorsk fjordarm som strekker seg mot det åpne havet. Røde naust og kysthus ligger idyllisk langs vannkanten, omgitt av grønne lier og fjell. I det fjerne åpner fjorden seg mot horisonten – et møte mellom det lune fjordlandskapet og den mektige kysten. Bilde generert av kunstig intelligens (KI) i form av Copilot.
📚 Historisk og kulturell påvirkning
Kristendommen har preget verdigrunnlaget, særlig med tanke på nestekjærlighet og tilgivelse.
Opplysningstiden og nasjonalromantikken bidro til idealer om frihet og folkestyre.
Arbeiderbevegelsen og kampen for rettigheter har formet synet på solidaritet og fellesskap.
💬 En liten refleksjon
Norske verdier er ikke statiske – de utvikles i takt med samfunnet. Innvandring, globalisering og teknologisk utvikling utfordrer og beriker verdigrunnlaget. Mange vil si at norske verdier i dag handler like mye om å være inkluderende og åpne som om å bevare tradisjoner.
17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.
Bruken av M365 i skole – og personvernet
23.8.2025
Bruken av M365 innenfor skole og personvernet. Illustrasjon laget av Microsoft Copilot (KI).
I min ordinære blogg har jeg publisert et innlegg som omhandler skolebruk og kommunal bruk av Microsoft 365 (M365), knyttet opp mot personvernet (GDPR), informasjonssikkerheten og tenant-oppsett. Jeg skriver en del generelt om personvern og informasjonssikkerhet, og i tillegg er jeg blant annet innom tenant-problematikken, behandlingsprotokoller, risikovurderinger (ROS) og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA).
Innlegget jeg henviser til i hovedbloggen min hadde opprinnelig tittelen «Nasjonal DPIA for Microsoft 365», ettersom planen var å dele lærdommer og erfaringer fra deltakelsen i KS-prosjektet. Etter at jeg nå er satt på sidelinjen (ufrivillig trådt ut, blitt fristilt) i det nasjonale prosjektarbeidet, har jeg endret tittelen til en mer generell variant: «M365 i skolen – personvern og informasjonssikkerhet». En alternativ (men altfor lang) tittel kunne vært: «Mine tanker og vurderinger rundt oppsett av Microsoft 365-tenanter – og litt generelt om personvern og informasjonssikkerhet – i kommunal sektor, med særlig fokus på skole». Siden jeg ikke lenger deltar i prosjektet, vil innlegget ikke ha hovedfokus på DPIA-delen i KS/SkoleSec-arbeidet.
M365 inkludert skytjenester (og KI?) er i utstrakt bruk innenfor norsk skole, og dette medfører en del utfordringer for personvernet til den sårbare elevgruppa. Barnas personvern innenfor skole er til tider under stort press på grunn av den utstrakte digitaliseringen og den digitale transformasjonen. Ukritisk innføring av nye digitale læringsverktøy går / kan gå på bekostning av personvernet til elevene. Manglende kunnskap og bevissthet hos ansvarlige kan føre til utilstrekkelig beskyttelse av elevenes personopplysninger, noe som øker risikoen for at opplysningene blant annet blir utnyttet til kommersielle formål.
Tidligere tittel: «Nasjonal DPIA for Microsoft 365», som ennå er filnavnet til innlegget.
Oppsummering i kortversjon: Mine tanker rundt personvern, informasjonssikkerhet og tenant-problematikk ved bruk av M365 innenfor skole (og kommune).
Innleggets stikkordsmessige innhold:
Introduksjon til tematikken
Bakgrunn og utgangspunkt for skriveriene
Kort om Microsoft 365-løsningen og lisensiering (lisenser/abonnement)
Litt om (antatt) IKT-status i skolene
Forklaring av hva en tenant er i M365-sfæren
Mer om tenant-problemstillingen (tenant-problematikken), sett i lys av personvern og informasjonssikkerhet
Utgangspunkt for tenant-oppsett
Fordeler og ulemper med å samle alt i en felles tenant
Anbefalinger til skoleeier på tenant- og personvernområdet
Generelt om informasjonssikkerhet og personvern (GDPR)
Noen aktuelle sikringstiltak (generelle) og sikkerhetstiltak M365
Teoretisk tilnærming til behandlingsprotokoller, risikovurdering (ROS), personvernkonsekvensvurdering (DPIA), hvor tidligere foretatt tenant-valg vil påvirke analysene
USA og skyen litt mer i detalj
Kunstig intelligens (KI) – Copilot i Microsoft 365
FRIA (KI)
Hva som (sannsynligvis) inngår og ikke inngår i det nasjonale DPIA-prosjektet, etter den kjennskap jeg fikk til saken
Litt om min ufrivillige uttreden fra det nasjonale KS DPIA-prosjektet
Avsluttende kommentarer og noen utvalgte lenker
Utgangspunktet er delvis den lærdommen jeg tilegnet meg gjennom det nasjonale prosjektet, supplert med erfaringer og kunnskap fra min daglige jobb, der jeg også har ansvar som personvernrådgiver og mangeårig IKT-tilsatt kommunearbeider.
Illustrasjon av klasserom med lærer og to elever, der digitale læringsverktøy og Microsoft 365 inngår som en naturlig del. (Generert med ChatGPT 5.2.)
Hovedfokuset i innlegget var i utgangspunktet tenant-problematikken relatert til skole og kommunal bruk av M365, som skulle fungerer som en rød tråd. Enkelte digresjoner fant tidlig sin vei inn i presentasjonen, men alt var relatert til personvern og informasjonssikkerhet for skole og kommune som benytter M365. Underveis i revideringene mine har det blitt mer og mer fokus på generelt personvern og informasjonssikkerhet knyttet opp mot M365, og sterk nedtoning av tenant-biten.
Stengt tatt framstår hele M365-økosystemet som en stor og meget omfattende «monsterpakke»:
Økosystemet til Microsoft 365 i Enterprise-tapning, hvor slettes ikke alle apper og tjenester har fått plass. For mange av oss fungerer Teams som navet, og sky-lagring skjer via OneDrive og/eller SharePoint.
Og i figuren eller illustrasjonen ovenfor er strengt tatt bare utvalgte deler av pakken tatt med. En mer omfattende liste er tilgjengelig i form av et PDF-vedlegg i min hovedartikkel (lenke).
Oppsummering av innholdet i hovedartikkelen – generert av M365 Copilot KI (oppdatert pr. 06.03.2026):
Copilot-oppsummering
Bruken av Microsoft 365 (M365) i norsk skole og kommunal sektor gir både store muligheter og tydelige utfordringer. Plattformen fungerer som et sentralt nav for kommunikasjon, samhandling, lagring og læringsaktiviteter, men stiller samtidig høye krav til personvern og informasjonssikkerhet. Dette gjelder særlig når det kommer til tenant-struktur, tilgangsstyring, deling, logging, rollen til skytjenester og dokumentasjonsplikter etter GDPR.
I hovedinnlegget løfter forfatter fram at mange kommuner har varierende kvalitet i arbeidet med behandlingsprotokoller, risikovurderinger (ROS) og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA). Dokumentasjonen finnes ofte, men etterlevelsen er ujevn. Dette gjør at risikoen for manglende beskyttelse av personopplysninger øker – særlig for elever, som er en sårbar gruppe med særskilt vern i GDPR. Digitaliseringen i skolen kan lett føre til at elevenes personvern kommer under press dersom kompetanse eller bevissthet hos ansvarlige mangler.
Forfatter peker også på utfordringer knyttet til bruk av en amerikansk leverandør, der spørsmål om jurisdiksjon, kontroll og digital suverenitet får stadig større betydning. Selv om M365 kan tilbys med datasentre i EU/EØS, ligger det fortsatt en iboende risiko i avhengigheten av en global aktør.
Videre understreker forfatter behovet for en helhetlig, gjennomtenkt og sikker forvaltning av M365-løsningen. Dette innebærer klare rutiner, tydelige roller, gode tekniske konfigurasjoner, kontinuerlig opplæring og løpende oppfølging over tid. M365 kan være et trygt valg for skole og kommune – men kun dersom risikoarbeidet er solid, og personvern og informasjonssikkerhet tas på alvor i praksis.
Elefanten i rommet: Alt i sky – også makt, kontroll og avhengighet av ustabile USA. Illustrasjon og delvis bildetekst laget av ChatGPT 5.2 (KI)
Jeg supplerer med et sammendrag laget av ChatGPT 5.3, oppdatert 06.03.2026:
ChatGPT-sammendrag
Microsoft 365 har blitt en sentral digital plattform i mange kommuner og skoler. Løsningen gir store gevinster for samarbeid, kommunikasjon og effektiv drift, men innebærer samtidig omfattende behandling av personopplysninger – inkludert opplysninger om elever, som etter personvernregelverket regnes som en særlig sårbar gruppe.
Bruken av slike skybaserte plattformer reiser derfor flere viktige spørsmål. Skoleeier er behandlingsansvarlig og må sikre at behandlingen av personopplysninger er lovlig, nødvendig og forholdsmessig. Det innebærer blant annet å ha oversikt over hvilke data som behandles, hvorfor de behandles, hvor de lagres, og hvem som har tilgang til dem.
En særlig utfordring er kompleksiteten i moderne skytjenester. Plattformen består av mange tjenester og integrasjoner, og det kan være vanskelig å få full innsikt i hvordan data faktisk behandles i praksis. Dette gjør det krevende å gi tydelig informasjon til elever og foresatte, og å dokumentere at kravene i personvernregelverket er oppfylt.
Internasjonalt har det også vært økende oppmerksomhet rundt hvordan slike tjenester håndterer data om elever. Flere europeiske tilsyn og personvernorganisasjoner har stilt spørsmål ved sporingsmekanismer, transparens og kontroll over data i utdanningsplattformer.
Konklusjonen er derfor ikke nødvendigvis at slike løsninger ikke kan brukes i skolen – men at bruken krever bevisst styring, gode risikovurderinger og klare organisatoriske tiltak. Personvern i skolen handler i stor grad om å forstå teknologien, stille riktige krav til leverandørene og sørge for at behandlingen av elevenes data skjer på en ansvarlig og dokumentert måte.
Digitalisering i kommunene og skolene stiller høye krav til personvern og informasjonssikkerhet – særlig når barn og unge er brukere. Illustrasjon og bildetekst laget av ChatGPT 5.2 KI.
