Stortingsvalget 2025 i Norge. Illustrasjon laget av Microsoft Copilot (KI).
Stortingsvalget 2025 avholdes mandag 8. september 2025, og ny regjering og nytt Storting vil tradisjonen tro tiltre uti oktober 2025. Det kan bli et spennende og sannsynligvis jevnt valg mellom de to partiblokkene (rød og blå side), hvor jeg i likhet med tidligere valg håper at rødgrønn blokk går seirende ut. Imidlertid er jeg fullt klar over at det kan bli en blåmandag, med en høyrevridd regjering og Storting i stedet. Uansett håper jeg at KrF til syvende og sist gjør et elendig valg, da jeg gjerne hadde sett dette partiet nedlagt og fjernet fra det politiske landskapet.
Som jeg har skrevet i min ordinære blogg:
– «Det nærmer seg med stormskritt politisk valg 2025 i Norge, som er et Stortingsvalg. I tillegg til å bestemme Stortingets partimessige sammensetning av de 169 representantene, vil valgresultatet også avgjøre hvilken regjering (politisk farge og retning) vi får i de neste fire årene. Resultatet av et slikt politisk valg på riksplan betyr relativt mye for oss alle, som innbyggere av den demokratiske nasjonen og kongeriket Norge.»
Oppdatering:Nå gjennomført, med et glimrende resultat i og med rødgrønn valgseier!
Norske verdier ifølge KI
23.8.2025
Illustrasjon laget av KI (Copilot) relatert til innlegg om norske verdier.
I min «vanlige» blogg – blogg.brr.no – har jeg liggende ute et innlegg eller en artikkel med tittelen: «Typisk norsk og norske verdier«. Der skriver jeg blant annet:
Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg.
Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å «trø ned» (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og «alt var bedre før»-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!
I dette innlegget du nå leser har jeg fått kunstig intelligens (KI) i form av Copilot til å komme opp med «sitt» syn på norske verdier. Fortsettelse følger nedenfor.
Norsk balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2024 på Flatraket.
Norske verdier ifølge KI (Copilot) pr. 12.08.2025:
Hva er norske verdier
Norske verdier er et begrep som ofte brukes for å beskrive de kulturelle, sosiale og politiske prinsippene som mange i Norge oppfatter som sentrale for landets identitet og samfunn. Men det er ikke én fast definisjon – verdiene kan variere med tid, sted og person. Likevel finnes det noen gjennomgående trekk som ofte nevnes:
🇳🇴 Typiske norske verdier
🧑🤝🧑 Likhet og rettferdighet
Sterk tro på sosial likhet og like muligheter for alle.
Lav terskel mellom samfunnsklasser – janteloven spiller inn her.
Velferdsstaten som uttrykk for solidaritet og fellesskap.
🗣️ Ytringsfrihet og demokrati
Høy grad av tillit til politiske institusjoner og rettssystemet.
Åpen debatt og respekt for ulike meninger.
Deltakelse i valg og lokalpolitikk verdsettes.
🌲 Nærhet til naturen
Friluftsliv og respekt for miljøet står sterkt.
Allemannsretten gir fri tilgang til naturen.
Mange nordmenn har et sterkt forhold til fjell, skog og sjø.
Et typisk norsk kystlandskap med fjord, fjell og fiskevær. Røde naust og trehus klamrer seg til fjellskråningene langs vannkanten, mens snødekte tinder ruver i bakgrunnen. Den klare blå fjorden bukter seg mellom fjellene og speiler himmel og landskap – et vakkert møte mellom natur og kultur. Bilde generert av kunstig intelligens (KI) i form av Copilot.
🕊️ Fred og internasjonalt ansvar
Norge har en lang tradisjon for fredsmegling og bistand.
FN-engasjement og støtte til menneskerettigheter globalt.
🧘 Beskjedenhet og selvstendighet
Verdsetting av nøkternhet og det å ikke skryte.
Selvstendighet og ansvar for eget liv.
«Du skal ikke tro du er noe» – janteloven igjen.
En vestnorsk fjordarm som strekker seg mot det åpne havet. Røde naust og kysthus ligger idyllisk langs vannkanten, omgitt av grønne lier og fjell. I det fjerne åpner fjorden seg mot horisonten – et møte mellom det lune fjordlandskapet og den mektige kysten. Bilde generert av kunstig intelligens (KI) i form av Copilot.
📚 Historisk og kulturell påvirkning
Kristendommen har preget verdigrunnlaget, særlig med tanke på nestekjærlighet og tilgivelse.
Opplysningstiden og nasjonalromantikken bidro til idealer om frihet og folkestyre.
Arbeiderbevegelsen og kampen for rettigheter har formet synet på solidaritet og fellesskap.
💬 En liten refleksjon
Norske verdier er ikke statiske – de utvikles i takt med samfunnet. Innvandring, globalisering og teknologisk utvikling utfordrer og beriker verdigrunnlaget. Mange vil si at norske verdier i dag handler like mye om å være inkluderende og åpne som om å bevare tradisjoner.
17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.
Bruken av M365 i skole – og personvernet
23.8.2025
Bruken av M365 innenfor skole og personvernet. Illustrasjon laget av Microsoft Copilot (KI).
I min ordinære blogg har jeg publisert et innlegg som omhandler skolebruk og kommunal bruk av Microsoft 365 (M365), knyttet opp mot personvernet (GDPR), informasjonssikkerheten og tenant-oppsett. Jeg skriver en del generelt om personvern og informasjonssikkerhet, og i tillegg er jeg blant annet innom tenant-problematikken, behandlingsprotokoller, risikovurderinger (ROS) og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA).
Innlegget jeg henviser til i hovedbloggen min hadde opprinnelig tittelen «Nasjonal DPIA for Microsoft 365», ettersom planen var å dele lærdommer og erfaringer fra deltakelsen i KS-prosjektet. Etter at jeg nå er satt på sidelinjen (ufrivillig trådt ut, blitt fristilt) i det nasjonale prosjektarbeidet, har jeg endret tittelen til en mer generell variant: «M365 i skolen – personvern og informasjonssikkerhet». En alternativ (men altfor lang) tittel kunne vært: «Mine tanker og vurderinger rundt oppsett av Microsoft 365-tenanter – og litt generelt om personvern og informasjonssikkerhet – i kommunal sektor, med særlig fokus på skole». Siden jeg ikke lenger deltar i prosjektet, vil innlegget ikke ha hovedfokus på DPIA-delen i KS/SkoleSec-arbeidet.
M365 inkludert skytjenester (og KI?) er i utstrakt bruk innenfor norsk skole, og dette medfører en del utfordringer for personvernet til den sårbare elevgruppa. Barnas personvern innenfor skole er til tider under stort press på grunn av den utstrakte digitaliseringen og den digitale transformasjonen. Ukritisk innføring av nye digitale læringsverktøy går / kan gå på bekostning av personvernet til elevene. Manglende kunnskap og bevissthet hos ansvarlige kan føre til utilstrekkelig beskyttelse av elevenes personopplysninger, noe som øker risikoen for at opplysningene blant annet blir utnyttet til kommersielle formål.
Tidligere tittel: «Nasjonal DPIA for Microsoft 365», som ennå er filnavnet til innlegget.
Oppsummering i kortversjon: Mine tanker rundt personvern, informasjonssikkerhet og tenant-problematikk ved bruk av M365 innenfor skole (og kommune).
Innleggets stikkordsmessige innhold:
Introduksjon til tematikken
Bakgrunn og utgangspunkt for skriveriene
Kort om Microsoft 365-løsningen og lisensiering (lisenser/abonnement)
Litt om (antatt) IKT-status i skolene
Forklaring av hva en tenant er i M365-sfæren
Mer om tenant-problemstillingen (tenant-problematikken), sett i lys av personvern og informasjonssikkerhet
Utgangspunkt for tenant-oppsett
Fordeler og ulemper med å samle alt i en felles tenant
Anbefalinger til skoleeier på tenant- og personvernområdet
Generelt om informasjonssikkerhet og personvern (GDPR)
Noen aktuelle sikringstiltak (generelle) og sikkerhetstiltak M365
Teoretisk tilnærming til behandlingsprotokoller, risikovurdering (ROS), personvernkonsekvensvurdering (DPIA), hvor tidligere foretatt tenant-valg vil påvirke analysene
USA og skyen litt mer i detalj
Kunstig intelligens (KI) – Copilot i Microsoft 365
Hva som (sannsynligvis) inngår og ikke inngår i det nasjonale DPIA-prosjektet, etter den kjennskap jeg fikk til saken
Litt om min ufrivillige uttreden fra det nasjonale KS DPIA-prosjektet
Avsluttende kommentarer og noen utvalgte lenker
Utgangspunktet er delvis den lærdommen jeg tilegnet meg gjennom det nasjonale prosjektet, supplert med erfaringer og kunnskap fra min daglige jobb, der jeg også har ansvar som personvernrådgiver og mangeårig IKT-tilsatt kommunearbeider.
Illustrasjon av klasserom med lærer og to elever, der digitale læringsverktøy og Microsoft 365 inngår som en naturlig del. (Generert med ChatGPT 5.2.)
Hovedfokuset i innlegget var i utgangspunktet tenant-problematikken relatert til skole og kommunal bruk av M365, som skulle fungerer som en rød tråd. Enkelte digresjoner fant tidlig sin vei inn i presentasjonen, men alt var relatert til personvern og informasjonssikkerhet for skole og kommune som benytter M365. Underveis i revideringene mine har det blitt mer og mer fokus på generelt personvern og informasjonssikkerhet knyttet opp mot M365, og sterk nedtoning av tenant-biten.
Stengt tatt framstår hele M365-økosystemet som en stor og meget omfattende «monsterpakke»:
Økosystemet til Microsoft 365 i Enterprise-tapning, hvor slettes ikke alle apper og tjenester har fått plass. For mange av oss fungerer Teams som navet, og sky-lagring skjer via OneDrive og/eller SharePoint.
Og i figuren eller illustrasjonen ovenfor er strengt tatt bare utvalgte deler av pakken tatt med. En mer omfattende liste er tilgjengelig i form av et PDF-vedlegg i min hovedartikkel (lenke).
Oppsummering av innholdet i hovedartikkelen – generert av M365 Copilot KI
Tema og mål: Innlegget drøfter utfordringer og tiltak knyttet til personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av Microsoft 365 (M365) i skole og kommunal sektor. Hovedfokus er på tenant-struktur, risikovurderinger (ROS) og personvernkonsekvensvurderinger (DPIA).
Microsoft 365 i praksis:
M365 er en omfattende plattform med Office-apper, Teams, OneDrive, SharePoint og stadig mer integrert KI (Copilot).
Bruken i skolen innebærer behandling av store mengder persondata om elever og ansatte, noe som krever strenge tiltak for å oppfylle GDPR.
Tenant-problematikk:
Valg av tenant-struktur (felles tenant vs. separate tenanter) påvirker både sikkerhet, administrasjon og personvern.
Fordeler med felles tenant: enklere drift og samhandling.
Ulemper: større risiko ved feilkonfigurasjon og mer komplekse tilgangsstyringer.
Personvern og informasjonssikkerhet:
Barn er en særskilt sårbar gruppe under GDPR.
Ukritisk innføring av digitale verktøy kan føre til svekket personvern og uønsket kommersiell utnyttelse av data.
Det er ofte manglende kompetanse og bevissthet hos ansvarlige.
Tiltak og anbefalinger:
Gjennomføring av ROS og DPIA er obligatorisk.
Sikringstiltak: kryptering, betinget tilgang, Intune for enhetsstyring, logging og opplæring.
Klare behandlingsprotokoller og databehandleravtaler må være på plass.
Lisensiering:
Skolesektoren bruker oftest A-lisenser (A1, A3, A5), mens administrasjonen bruker E-lisenser (E3, E5).
Høyere lisensnivå gir bedre sikkerhetsfunksjoner.
Status og utfordringer:
Mange skoler har ikke gjennomført DPIA, og kvaliteten på ROS varierer.
Digitaliseringen presser personvernet, og gratisapper kan medføre at elever «betaler» med persondata.
Elefanten i rommet: Alt i sky – også makt, kontroll og avhengighet av ustabile USA. Illustrasjon og delvis bildetekst laget av ChatGPT 5.2 (KI)
Jeg supplerer med et sammendrag laget av ChatGPT 5.2 pr. 28.12.2025:
Sammendrag av hovedinnlegget
Innlegget drøfter bruken av Microsoft 365 i skolesektoren med særlig vekt på personvern, styring, risiko og langsiktige konsekvenser av økende avhengighet til én dominerende leverandør. Selv om Microsoft 365 i dag er utbredt og i praksis ofte oppleves som et nødvendig verktøy i skole og kommune, reiser løsningen en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til behandling av personopplysninger, overføring av data til tredjeland, leverandørmakt og digital suverenitet.
Det pekes på at barn og elever er en særlig sårbar gruppe i personvernsammenheng, og at omfattende bruk av skybaserte tjenester i undervisning og skoleadministrasjon forutsetter grundige vurderinger av behandlingsgrunnlag, formål, dataminimering og risiko. Samtidig fremheves det at mange kommuner i praksis har begrenset handlingsrom, både teknisk og organisatorisk, når Microsoft 365 først er tatt i bruk som en integrert del av skole- og virksomhetsdriften.
Innlegget belyser også hvordan markedsmakt, prisutvikling og funksjonell innlåsing kan svekke reelle valgmuligheter over tid, og hvordan dette må sees i sammenheng med samfunnssikkerhet, beredskap og digital avhengighet. Bruken av Microsoft 365 omtales derfor ikke bare som et IT-valg, men som et strategisk veivalg med juridiske, økonomiske og politiske implikasjoner.
Avslutningsvis understrekes behovet for bevisste valg, tydelig styring og realistiske exit-strategier, også der alternative løsninger i dag kan fremstå som mindre modne eller krevende å ta i bruk. Målet er ikke nødvendigvis en umiddelbar utfasing av Microsoft 365, men å sikre at bruk av plattformen skjer på et informert grunnlag, med forståelse for risiko, konsekvenser og langsiktige bindinger – særlig når løsningen benyttes i skole og overfor barn.
Digitalisering i kommunene og skolene stiller høye krav til personvern og informasjonssikkerhet – særlig når barn og unge er brukere. Illustrasjon og bildetekst laget av ChatGPT 5.2 KI.
