protest kristendom

Jeg har tidligere i denne bloggen tatt et "oppgjør" med menighetslivet. Blant annet finner jeg meg ikke til rette i de ordinære menighetene pga. "takhøyden" er for lav. Ofte består menigheten av enkelte maktsyke mennesker som er moralens voktere. De har fasitsvaret på hva som er rett og galt, og det er ikke lov til å ta opp til debatt tvil, tro og hvordan ting gjøres i menigheten.

I rett over et år har jeg fulgt med på og delvis deltatt i debatten på Verdidebatt.no, som er en nettbasert diskusjonsarena i regi av den kristne avisen Vårt Land. Avisen selv skryter av tjenesten og sier at den har blitt en stor suksess med masse innlegg og mange brukere. Diverse tema innenfor religion og verdier blir til enhver tid diskutert der.
 
I den senere tid har jeg blitt mer og mer skeptisk til hele konseptet. Årsaken til min skepsis tar jeg opp nedenfor.

Ifølge Vårt Land 27. mars 2010 tror tre av ti at Jesus stod opp igjen. Andre undersøkelser har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag).

Dette at så få tror på det kristne budskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne.

Bibelen har to store bud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv (Matt. 22, 37-39).

På bakgrunn av disse ordene kan det være naturlig å stille diverse spørsmål.

Beklageligvis ser det ut for at herlighetsteologien lever i beste velgående i landets menighetsliv. Det forkynnes ennå rundt forbi at man blir lykkelig / lykkeligere av å bli en kristen. Å tro på Gud, Jesus og den Hellige ånd løser visstnok alle åndelige og menneskelige problemer.

Det er masse rar forkynnelse i kristen regi. Jeg klarer ikke å forstå at predikantene kan klare å finne dekning for en god del av sin forkynnelse i Bibelen. Skulle tro de hadde en helt annen utgave av Bibelen enn det jeg har. I hvert fall leser de Bibelen på en helt annen måte enn det jeg gjør.

Et irritasjonsmoment for meg nå i disse førjulstider er alle kirkekonsertene. Artister som resten av året har lite med kirka å gjøre blir plutselig så kirkelige og åndelige nå rundt juletider. Av og til synes jeg kirkene mer likner på konserthus og griske pengemaskiner enn på kirker i adventstida.

Er det egentlig kirka sin oppgave å være kulturhus for alle slags "halvt tvilsomme" og nostalgiske artister? Personlig heller jeg nok mot NEI.

Jeg har flere ganger her i bloggen tatt opp temaet menigheter og menighetsliv. Min påstand er at menighetene slettes ikke alltid er innrettet slik at alle som kaller seg kristne passer inn i der.

På Verdidebatt.no har livet i menigheten, menigheten og dens rolle blitt diskutert gjentatte ganger. En interessant debatt i starten av november 2009 har vært denne (lenke). 

Hvordan ta vare på en sunn kristentro i et fellesskap som tapper en for krefter og energi? Der du er en giver av egne krefter og arbeidsinnsats, og ingen likevel ser deg som en hel person?

Hvordan unngår man å gå tom når en ikke blir satt pris på som et eget individ, men som medlem av en gruppe eller innsatsen? Når du selv er flink til å se andre og til å lytte, men ingen ser deg. Hvor lenge kan en makte å gi, gi og gi når ingen gir noe tilbake og investerer i deg?

Norges største menighet består av alle dem som faktisk mangler fast tilhørighet mot en tradisjonell menighet. Det finnes mange i dette land som har sin barnetro i behold, men som av ulike årsaker ikke ønsker å engasjere seg i en fast menighet.

Selv må jeg si at jeg har mistet troen på menighet og menighetsliv, noe jeg har skrevet om her i bloggen tidligere.

På årsmøtet 2007 avholdt i starten av 2008 for Egersund Misjonsforening (EMF) ble det presentert et forslag om at det skulle bli etablert en egen menighet i Egersund Misjonshus. Denne menigheten skulle ifølge planene være en profilmenighet med tilknytning til Den Norske Kirke (Dnk) og Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Personlig er jeg motstander mot planene og ideene av ulike årsaker. Blant annet tror jeg ikke at ansettelse av en person vil løse de mer dype problemene i Misjonshuset, blant annet utfordringene med dårlig samhold og usunt miljø.

I den senere tid har jeg begynt å miste troen på menigheten eller forsamlingen ⁽¹⁾ som enhet. For meg virker ofte menigheter mer som en klamp rundt foten enn som en hjelp. Jeg oppfatter menigheten som slukende og energitappende. Jeg føler meg kvelt av menigheten og dens forventinger, leveregler skapt av mennesker, maktmisbruk, konflikter om trivielle og uviktige småting, enkelte personer og familier som får ”gudestatus” mens andre blir tråkket på, menighet som er mer interessert i den enkeltes arbeidsinnsats enn selve personen osv.

Ja til Jesusfolket, nei til kristenfolket! Se også tidligere artikkel om kristenfolket (lenke).

Teksten som står å lese på Jesusfolket sin hjemmeside: "Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede."

Kristenfolket på sin side blir en bevegelse for dem i ytterste konservative høyre fløy i det politiske og religiøse landskap. Dette "selskapet" sier i hvert fall jeg nei til å være en del av.

En organisasjon med navnet KristenFolket har blitt startet. Ifølge deres nettside (lenke) er hensikten med organisasjonen følgende: "Kristenfolket er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som jobber for økt oppslutning om kristne hjertesaker og en verdikonservativ ideologi." De prøver å engasjere folk til å stemme borgerlig under kommende valg.

Selv sier jeg NEI TAKK til å støtte denne organisasjonen!

Vi bor i et fritt land og den enkelte må selv velge hvem man vil stemme på under Stortingsvalget. Imidlertid kunne jeg personlig aldri ha stemt på Kristent Samlingsparti (KS). Dette partiet blir etter mitt syn for "sært" og "nisjepreget", et parti som muligens passer for enkelte i konservative kristenmiljøer eller i karismatiske miljøer (ytterste kristen-fundamentalistisk høyrefløy).